Møtet ble holdt i brakken til Rosenhagen barnehage.
De som møtte var Jan-Erik, Tord og Bjørn Arne fra 1.Skjold, og Andre og Magnus fra kretsstyret. Møtet ble i sin helhet en god dialog mellom kretsen og speidergruppen om erfaringer, status, tanker om fremtiden og ønsker og behov. Kretsen mister medlemmer, men det er noe vi ser i alle frivillige organisasjoner etter pandemien. Kretsen ønsker nå å satse for å øke medlemstallet. 1. Skjold klarte seg godt gjennom pandemien, men et sammentreff av uheldige omstendigheter har gjort at mange gode ledere og rovere forsvant like etter at pandemien var over. Konsekvensen var et fall i medlemstallet også hos 1. Skjold. På sitt største var speidergruppen oppe i 114 medlemmer noen år før pandemien, mens den nå ligger rundt 45 medlemmer og kan styre mot mellom 50 og 60 til høsten. En god størrelse på en speidergruppe er ca. 60 for å kunne ha god driv og rekruttering. Skal vi klare å snu trenden er det viktig at vi driver godt speiderarbeid. 1. Skjold har lange ventelister, men mangler ledere for å vokse. Det mangler ikke på de som gjerne vil være ledere, men når det kommer til stykket er det få som har tid til å stille opp på møter eller å ta på seg et samlende lederansvar. Inntrykket er at presset i arbeidslivet er blitt langt sterkere etter pandemien, med ulike negative konsekvenser for frivillige organisasjoner. Speidergruppen har pr. nå ikke et roverlag - det må vi prøve å få på plass etterhvert fordi det er viktig for lederrekrutteringen. Det vil ta tid, fordi vi nå er der at vi har veldig unge speidere. Sett fra speidergruppens side er det tilbudet kretsen har i dag av kurs og fellesarrangement viktig for å kunne bygge opp en lederstamme og beholde speidere. Det er ønskelig at kretsens tilbud utvides og videreutvikles. Alt i alt mener speidergruppen at der vi er nå, skulle man ønske at status var bedre. Likevel - det er bra hvis man ser på hva man får til med de ressursene man har. Det gjelder også kretsen. Det å bygge opp en speidergruppe på nytt, spesielt en speidertropp, er krevende. Alt frivillig arbeide er også sårbart, slik at mulighetsrommet bestemmes av de ressursene vi har til enhver tid.
